She's imortalized in young men's eyes.
Si meg, er det noe som heter forsinket vår-yr?
En spontan ut-på-byenkveld er noe av det beste jeg vet. Det er en herlig følelse! Lurer på om dette er et resultat av at jeg har vært litt for lite ut... Jeg tuller ikke. Would I lie to you?
Denne snutten er dedikert til Enchantedkrna, fordi det er hennes favoritt.
Hvorfor kan ikke motsattekjønn ha like stort mot i alle land? Jeg føler de har mot som amøber og viljen til høstblad. Jeg kan med hånden på hjertet si at ingen gutt hadde tapt noe på å ta litt initsiativ. Og ikke nok med det, når du først prater med noen får man attitude, ufortjent attitude! På hvilken planet vil jeg ha noen som står å napper seg i skjorten mens han motsier alt jeg mener? Krypton kanskje...
Jeg savner å bli meid inn av gutter på gaten som gir det inntrykket at verden ikke er fulkommen uten at du snakker med dem eller kommer inn på baren for en drink. I stedet for jeg skråblikk for manglende joggis som hverdags- og festklær. Ja, jeg innrømmer det, jeg er oppmerksomhetssyk. Hvem er vel ikke det?
Forhåpentligvis er det bare her i Norge det er slik. Jeg håper også jeg har møtt feil gutter.
Ett stykk vrak i stråhatt som egentlig var utrolig!
Da er jeg endelig kommet hjem til mitt casa. Det har vært for lenge. Etter Rhodos dro vi rett til Trondheim hvor det var olavs dagene og matfestival, hvorav sistnevnte passet meg utmerket etter x dager uten matlyst.
Jenteturen var alt i alt helt knall! Vi ble etterhvert kjent som "the norwegian girls" og var beryktede i bargaten. Dette falt helt i smak. Forruten konsumering av alkohol ble hobbyer som kryssord, spising, (natt)bading, grilling og latter praktisert. Jeg var veldig heldig og kom på rom med noe som skulle vise seg var min soule mate, Karina. Vi var begge sovere og tok livet med ro. Gjester på rommet inkluderte gekkoer, gode naboer, lakken og briter.
Miss it...
